Det meste av tryggleik er teater — åtvaringar, banner, stadfestingsdialogar. White Dot si tryggleik er usynleg ved design. Vel ein kategori for å sjå kva som køyrer under overflata.
Kvar byte som forlet eininga di blir kryptert før han traff nettverket — og berre mottakaren kan dekryptere han. Ikkje vi, ikkje nokon andre.
Kontoen din er bunden til eininga og åtferda di — ikkje berre eit passord. Avvik blir tekne før dei blir innbrott.
Kvar førespurnad appen gjer blir signert, validert og beskytta mot attspeling. Angriparar som sonderar API-flata får ingenting nyttig.
Samtalelaget har sine eigne forsvarsmekanismar — mot skjermbilete, vidaresending, uønskt lagring og metadataa som følgjer meldingar rundt.
White Dot stadfester integriteten til eininga din før han stoler på han med meldingane dine. Kompromitterte miljø blir oppdaga og blokkerte i stillhet.
Du bestemmer nøyaktig kva andre kan sjå om deg — og standarden er ingenting. Synlegheit er alltid noko du slår på, aldri noko du slår av.
Systema som ber meldingane dine, er herda på kvart lag — frå nettverkskanten til databasen og alt i mellom.
Frontlaget — AI-dreven avviksoppdaging, maskinvarekryptografi og ein arkitektur bygd for å vere trygg medan truslane utviklar seg gjennom det neste tiåret.
Dette er ikkje funksjonar. Det er prinsipp. Innebygd i arkitekturen vår, handhevd av matematikken, stadfesta av uavhengige revisjonar.
Krypteringsnøklar forlet aldri eininga di. Vi kan ikkje dekryptere meldingane dine, sjølv om lova pålegg oss det.
Alt blir kryptert før det traff nettverket. Ikkje ein einaste råmelding når serverane våre.
Tryggleiksselskap frå tredjepart gjennomgår kryptografien og infrastrukturen vår. Rapportane er offentlege.
Protokolldokumentasjon og kryptografiske spesifikasjonar er offentleg tilgjengelege. Tekniske detaljar, ingen magi.